Etter så mange ord tenker jeg det kan være greit med en oppsummering av del 1 og del 2, og noen overlevelsestips fra meg.
Å drive med omplassering er tøft. Vær forberedt på en berg- og dalbane av følelser og tanker, samt reaksjoner og kommentarer fra andre. Det vil antageligvis bli en del spørsmål du må svare på og eventuelt noen diskusjoner. Andre vil ha ganske så mange meninger om hva som er galt, hvorfor det er sånn og hvordan det skal fikses. Som regel vil dette valget dog ikke være tatt over natten. Omplassering er ikke favorittsporten til den gjennomsnittlige hundeeieren.
Det er vanskelig å finne riktig pris, noen vil alltid synes den er for lav og andre den er for høy. Det er ulike faktorer som spiller inn når en pris skal settes, og det bør de. Noen omplasseringshunder har utfordringer, men slettes ikke alle. De fleste omplasseringshunder bør dog ikke brukes i avl, men du vil helt sikkert få spørsmål om det. Dere bør skrive en kontrakt, som inneholder viktige punkter. Et punkt i kontrakten om at hunden ikke skal selges eller omplasseres videre uten beskjed vil noen synes ikke er greit, for andre er det en fin og ønsket trygghet.
Å finne et godt hjem er ikke lett, du må ha is i magen og være utstyrt med god tålmodighet. Har du så funnet et godt hjem bør det snakkes om tiden etter flytting og flytteprosessen. Det er fint å kunne tilrettelegge for en myk overgang for hunden, det er denne dette handler om, den valgte ikke dette selv. Det finnes situasjoner der det ikke er mulig å bruke lang tid på dette, finn den beste løsningen for alle. Avtal en prøvetid der det er mulig, det vil gi alle mulighet til å se om de har valgt riktig løsning.
Om hunden ikke takler å få besøk av deg i nytt hjem, men virker til å ha det fint der ellers, hold deg unna! Du får nøye deg med bilder, videoer og telefonsamtaler. Det var ditt valg, så du må tåle dine følelser og sette de til side, det får ikke gå utover hunden.
MINE OVERLEVELSESTIPS
- Begynn å lete tidlig
Det er lov å se seg rundt uten å ha tatt et endelig valg, de fleste vil nok har strukket seg litt for langt når valget endelig tas og er helt utslitte. - Vær forberedt
Mange vil mene mye. Det er du som kjenner deg selv og hunden best og har du tatt dette valget, har du antageligvis gode grunner til det. - Beskytt deg selv
Pass på deg selv! Pass på å ikke bli utslitt av kommentarer og reaksjoner. Oppgi kun så mye kontaktinformasjon i annonsen som du orker. Vil du ikke bli ringt i første omgang gir du kun mulighet til å sende en mail, så kan du ta kontakt. Det vil i samme slengen gi deg mulighet til å sortere henvendelsene. Orker du ikke henvendelser på sosiale medier ber du venner om å dele uten å tagge deg. Dermed kan du selv velge om du ønsker å lese eventuelle kommentarer. - Bruk god tid, om du har mulighet
Bruk tid på å lete etter et godt hjem og til å gi hunden en så skånsom overgang som mulig. - Overlevelsesplan
Lag en plan for hvordan du kan klare deg i tiden fram til et nytt hjem er funnet uten å bli sprø. Snakk med venner og familie, bruk alt du har, for å finne gode løsninger for de problemene dere har (for eksempel pass av hunden mens du må på noe). En ting er den praktiske, en annen den emosjonelle biten (se under), be om støtte der du kan. De fleste vil sikkert være glade for å kunne bidra med noe. - Gjør det beste ut av situasjonen
Husk! Med stor sannsynlighet gjør du ditt beste for å løse en vanskelig situasjon, og det beste må være nok. - Ha is i magen
Jeg snakker om digre fjell av is! Pust med magen, prøv å senke skuldrene og prøv å ta det med ro. Tålmodighet er en av de viktigste tingene i denne prosessen. - Sett tilside egne følelser, det er hunden dette handler om
Men ta dine egne på alvor også. Dette skal handle om at hunden skal få det bedre og antageligvis du også (mindre dårlig samvittighet osv). Det skal bli en så skånsom prosess for hunden som mulig. Det kan bety at vi må sette våre egne følelser og behov for å se og besøke den i etterkant til side, om det blir for vanskelig for den. Trenger den lengre tid til å bli trygg på nye eiere enn du hadde sett for deg, må du være litt tålmodig med den og støtte den i denne prosessen. - Be om hjelp!
Det er lov å be om hjelp når en ikke vet videre. Både av profesjonelle i forhold til utfordringene en har med hunden, men også av venner og bekjente i forhold til egne tanker og følelser. Det kan hjelpe å snakke med noen som har vært i lignende situasjon. Snakk eventuelt med noen som driver med omplassering for å få litt tips og råd. Venner er der for å brukes når vi sliter, de vet kanskje ikke hva eksakt du er opp i. Men du kan trygt be om et lyttende øre, sjokolade og vin eller en klem når du kjenner det blir for tungt.
Til slutt: stol på magefølelsen! Er den ikke god er det nok noe som ikke stemmer. Og vær bestemt! Om du ikke føler det er riktig for din hund får andre eventuelt bli sure. Det er også lov å ombestemme seg midt i prosessen.