Innholdsfortegnelse
ToggleValpen
Når en valp blir født kommer den til verden uten tenner. Det er ikke før den er rundt 3-4 uker gammel at de første tennene valpene får, valpetennene, starter å bryte seg gjennom tannkjøttet.
Rundt 3 måneders alder pleier valpen å ha alle sine 28 tenner. Noen hunder, spesielt mindre raser, bruker litt lenger tid på å få både valpe- og voksentenner.

Valpetenner består av fortenner (incisiver), hjørnetenner (canin), premolarer og jeksler (molarer).
Mellom 3. og 7. måned vil voksentennene som regel komme frem. Det er ofte nå den lille søte valpen blir ekstra bitete og lukter vondt av munnen. Dette er helt normalt. Ofte hjelper det å gi valpen litt ekstra ting å bite på som tyggebein, en KONG, en slikematte eller til og med et fuktig håndkle som har ligget i fryseren. Å kjøle ned gummen kan hjelpe med å roe ned og gi litt lindring når det “klør i tenna”.

Persisterende melketenner
Noen ganger faller ikke alle valpetenner ut av seg selv og forblir i munnen. Dette kan skape trøbbel for de fremtidige tennene, fordi det rett og slett blir for trangt. Når disse melketennene blir igjen kan det bli feilstillinger av de permanente tennene, de nye tennene kan vokse oppover i gummen og risikoen for periodental sykdom er forhøyet. Disse melketennene som ikke vil falle ut av seg selv kalles for persisterende tenner, og må trekkes av en veterinær.

Mistenker du at det er noen valpetenner som ikke utvikler seg som de skal, ta en prat med veterinæren din, så du får beskjed om hva du skal følge med på og når de eventuelt må trekkes.
Den voksne hunden
Voksne hunder har som regel 42 permanente tenner, 20 i overkjeven og 22 i underkjeven.

Noen raser har blitt avlet så ekstremt mot idealer som vi mennesker har skapt, at snutene er ekstremt korte og alt er presset innover. Dessverre er ikke utfordringer knyttet til dårlige tenner, på grunn av feilstillinger og manglende plass i munnhulen, det eneste disse rasene sliter med.
I overkjeven har den voksne hunden tilsammen 20 tenner: 6 (incisiver), 2 hjørnetenner (canin), 8 premolarer og 4 jeksler (molarer), mens det er 6 molarer i underkjeven.

Inciviser er brukt til å skrape noe ut eller av noe, det har du kanskje lagt merke til når hunden gnager på noe med fortennene. Rett etter disse ligger hjørnetennene, disse store lange, som hunden bruker til å rive i stykker for eksempel kjøtt. Premolarene befinner seg rett bak hjørnetennene og blir brukt til å knuse mat. Molarene som er de bakerste tennene i hundens kjeve, benytter den til å dele opp stor biter. Molarene og den ene premolaren i overkjeven har tre rotkanaler, mens resten av premolarene har to og både hjørnetenner (canin) og fortenner (incisivi) har en rotkanal.
Tannsykdom
De fleste hundene over 3 år sliter med tannsykdom.
Normalt utvikler tannsykdom seg over flere trinn og starter med belegg og dannelse av tannstein. Det myke, hvit-/gulaktige belegget, også kalt plakk, som dannes på hundens tann er det første vi oppdager. Dette belegget skaper et perfekt miljø for bakterier, og også sopp.
I løpet av noen dager blir dette belegget hardere og dermed til tannstein. Når hverken tannsteinen eller belegget blir fjernet bygger det seg opp mer tannstein og dette fører til betennelse i kanten av tannkjøttet, gingivitt. Siden tannstein er veldig hard, er det vanskelig å fjerne den uten riktig verktøy, som bør brukes av fagkyndige. Gingivitt er reversibel, det betyr at hunden kan bli kvitt den ved hjelp av en god tannbehandling hos veterinær og en god videre oppfølging av eier.
Blir ikke dette gjort og betennelsen i tannkjøttet utvikler seg videre nedover mot tannens røtter og kjevebeinet, fører dette til det som kalles periodontitt. Nå blir det permanente skader på tennene, tannkjøttet og kjevebeinet. Får ikke hunden tannbehandlingen og -oppfølgingen den trenger da, vil kroppen prøve å kvitte seg med disse «syke» tennene selv.

Denne prosessen er svært smertefull for dyret og det er fare for at bakteriene fra munnhulen kan vandre til andre steder i kroppen, for eksempel hjerte, lever og nyrer, og skape trøbbel der. [1]
Traumer mot tann og munn
Tannsykdom er ikke den eneste årsaken for at en hund mister tenner. Traumer mot den enkelte tannen kan føre til skader som frakturer. Altså at en tann kan knekke eller miste en del. Dette kan for eksempel skje når hunden tygger på for harde bein som margbein eller bein som bærer mye vekt. Det finnes også hunder som liker å tygge på steiner, det er heller ikke ufarlig. En tannfraktur/annen skade kan selvfølgelig også komme av andre skader mot munnen. En annen utfordring noen vil kunne oppleve er hunder som sliter tennene sine mer enn andre, dette bør følges med på om du har en voksen hund som fortsatt biter på mye forskjellig.
Ødelagte og skadde tenner MÅ fjernes kirurgisk av en veterinær eller behandles av en veterinær som har spesialisert seg i tannhelse hos hund.
Forebygging
Det beste du kan gjøre er å forebygge. En god tannhygiene er like viktig for hunden som deg selv. Den gyldne standarden er å pusse tenner for å holde tannens overflate ren og tannkjøttet friskt.
Det kan være nyttig at hunden har et utvalg av ting den kan tygge på, men det er likevel viktig å følge godt med på tennene. Ikke minst med tanke på skader.

Hvis det er en utfordring å pusse eller til og med å sjekke tennene, vær så snill og ta jevnlige sjekker hos veterinæren. Du sparer deg for en del penger og hunden for smerter!
Du må gjerne ta kontakt med meg for hjelp til å lære hunden å kunne sjekke tenner og pusse disse.
Add a Comment
You must be logged in to post a comment