Moro’s Gulrotsuppe – et naturmiddel for trøblete tarmer

Bilde av magetrøbbel

Moro’s berømte gulrotsuppe: En oppskrift for både mennesker og hunder

Dette er et innlegg for alle som av og til sliter med mageproblemer – både to- og firbeinte. Suppen jeg skal dele oppskriften på kan nemlig brukes av både mennesker og hunder, og den har sin opprinnelse som et naturmiddel mot diaré hos mennesker.

Historien bak Moro’s gulrotsuppe

I 1908 utviklet den tyske professoren og daværende lederen av barneklinikken i Heidelberg, Prof. Dr. Ernst Moro (1874–1951), den nå berømte «Moro’s gulrotsuppe». Dette var lenge før antibiotika ble vanlig, og ved å gi denne suppen til små pasienter, ble barnedødeligheten på grunn av diaré – som på den tiden var opptil 95% i tyske barnehjem – redusert betydelig.

Hvordan virker gulrotsuppen?

Virkemekanismen bak suppen ble først forklart rundt 100 år senere av professor Josef Peter Guggenbichler.

Når gulrøtter kokes i lang tid, frigjøres det sukkermolekyler, såkalte oligosakkarider, som hjelper til med å beskytte tarmen. Disse molekylene fester seg til slimhinnene i tarmen, og inntrengerne fester seg til disse molekylene i stedet for tarmveggen. Dermed glir disse uønskede gjestene videre sammen med maten og forlater kroppen på normalt vis. På grunn av den lange koketiden frigjøres det samtidig en syre som okkuperer stedene i slimhinnene der bakteriene vanligvis ville feste seg. Dette virker også på antibiotikaresistente bakterier.

Fakta om suppa

Slik bruker du gulrotsuppen

For at oligosakkaridene skal kunne gjøre jobben sin, er det viktig at de får muligheten til å dekke slimhinnene i hele tynntarmen før det kommer mat. Derfor er det viktig at suppen gis før hvert måltid. I en kort periode kan det også være aktuelt å gi kun denne suppen.

Suppen gis en halvtime før maten. For at sukkermolekylene skal kunne dekke hele tarmveggen i tynntarmen, må hunden få nok til å fylle denne. For veldig små hunder er det ca. 100 ml, for små hunder ca. 250 ml, for mellomstore ca. 500 ml, og enda mer for store og veldig store hunder.

Du kan se om suppen har hatt ønsket virkning ved å sjekke avføringen. Den første delen av det som kommer ut, vil være tydelig oransje. Den oransje delen bør være 4-5 cm lang – hvis ikke, må hunden få mer av suppen.

Hvordan servere gulrotsuppen

  • Suppen skal være nedkjølt eller varmet til romtemperatur.
  • Gis i små porsjoner 4-5 ganger daglig.
  • For veldig små hunder er det ca. 100 ml, for små hunder 250 ml, for mellomstore hunder 500 ml, og enda mer for store og veldig store hunder.
  • Det kan tilsettes vitaminer og mineraler, eventuelt elektrolytter.
  • Grunnoppskriften er alltid den samme, men det kan tilsettes andre ingredienser for å skape variasjon, spesielt hvis hunden må få den over lengre tid.

En enkel oppskrift med stor effekt

Suppen er enkel å lage, men du må beregne god tid. Den kan deles opp og fryses ned, for eksempel i mindre porsjoner, så har du den alltid lett tilgjengelig.

Husk: Gulrotsuppen er ingen erstatning for veterinærbesøk

Gulrotsuppen er fantastisk, men den kan aldri erstatte et besøk hos veterinæren eller medikamentell behandling når det trengs. Har hunden feber eller redusert allmenntilstand, bør veterinær kontaktes umiddelbart. Spesielt valper og eldre hunder kan fort ende opp i en livsfarlig situasjon ved diaré. RING HELLER EN GANG FOR MYE!

Her er oppskriften – lykke til!

Oppskriften av morosuppe

Kilder:
(1) Guggenbichler JP, Adherence of enterobacteria in infantile diarrhea and its prevention, Infection, Juli-August 1983
(2) Kastner U et al, [Acid oligosaccharides as the active principle of aqueous carrot extracts for prevention and therapy of gastrointestinal infections], [Article in German], Wien Med Wochenschr, 200
(3) YRhoades, Jonathan & Manderson, K & Wells, A & Hotchkiss, Arland & Gibson, G & Formentin, Kitty & Beer, M & Rastall, R.: Oligosaccharide-Mediated Inhibition of the Adhesion of Pathogenic Escherichia coli Strains to Human Gut Epithelial Cells In Vitro.. In: Journal of Food Protection. 71, 2008, S. 2272–2277. doi:10.4315/0362-028X-71.11.2272. „The aim of the study was to investigate the ability of pectic oligosaccharides (POS) to inhibit adhesion of three strains of verotoxigenic Escherichia coli, three strains of enteropathogenic E. coli, and one nonclinical strain of Desulfovibrio desulfuricans to human intestinal epithelial cell cultures. (…) Attachment was determined in the human HT29 cell line by viable count of adherent bacteria. POS in buffer at pH 7.2 were antiadhesive at a dose of 2.5 mg ml(-1), reducing adhesion of enteropathogenic E. coil and verotoxigenic E. coli strains to less than 30% of control values. Concentrations resulting in 50% inhibition ranged from 0.15 to 0.46 mg ml(-1). L. acidophilus was not significantly affected, but adhesion of L. gasseri was reduced to 29% of the control value. POS reduced the adhesion of D. desulfuricans to 0.33% of the control value. POS also had a protective effect against E. coli verocytotoxins VT1 and VT2 at concentrations of 0.01 and 1 microg ml(-1), respectively.“

Comments are closed.