Ønsker hunden din å bli forelder?
Disclaimer: Den første delen av denne teksten er skrevet med en ironisk tone og er ikke ment å tas bokstavelig.
Etter å ha sett mange annonser der enten en hannhund eller tispe søker etter en partner for å få valper, begynte jeg å tenke på om min egen hund kanskje har et skjult ønske om å bli forelder. Kanskje har hun et uutholdelig stort ønske om å få oppleve det å være mor, og er dypt ulykkelig over at hun ikke har fått muligheten hittil. Og om det skulle være tilfelle, må jeg vel bare beklage overfor henne og sørge for at dette ønsket blir oppfylt i år.
Hannhunden trenger vel ikke å være frisk og fin
Hvem som blir faren spiller ingen rolle, så lenge han kan bidra med det som trengs. Hvilken rase han tilhører er heller ikke så viktig, men det kunne jo vært morsomt å gi valpene noen kule navn, som «Havahuahua», «Frichi» eller «Chisky». Raseegenskaper og størrelser kan jo kombineres på kryss og tvers for å videreføre det beste fra begge foreldrene!
Helsekravene trenger ikke være strengere enn at han har tatt en helt vanlig årlig helsesjekk hos veterinæren og har vaksinene i orden. Når det gjelder gemytt, er det ikke så store krav heller, så lenge eieren mener han er snill. Om han fungerer i den store verden er ikke viktig, bare han fungerer greit hjemme. Det gjør ingenting om han har som vane å bite folk i leggen eller gå til angrep på andre hunder, så lenge han ellers er grei. Han kan også gjerne ha noen kule farger – jo kulere fargen er, desto mindre trenger vi å tenke på hva den matcher med, ikke sant?
Risikoer bryr vi oss ikke om
Når det gjelder risikoen ved en drektighet, bryr vi oss ikke så mye om det. Keisersnitt? Det kan vi gjerne ta flere ganger, så lenge hun endelig får oppfylt sitt største ønske om å bli mor. Jeg prøver jo bare å dekke alle behovene hennes, og siden hun faktisk har en livmor, synes jeg vi bør bruke den. Eller hva synes du?
Selvfølgelig skal valpene få vokse opp inne hos oss, i sin egen lille binge, og de skal få tusle litt rundt på gulvet. Kanskje tar vi dem ut en tur i hagen, men møter med andre hunder og mennesker blir det ikke så mye av – sosialiseringen kan de nye eierne ta seg av. Men det er en annen sak, først må hun få gleden av å være mor. Er dere ikke enige?
Fra spøk til alvor: Ansvarlig avl
Men fra spøk og ironi til alvor: Er dette virkelig tankegangen til de som produserer blandingshunder og til dels også renrasede valper? Har avl uten fornuftige krav til både helse, gemytt og egenskaper blitt så uviktig for dagens hundeeiere og disse såkalte “oppdretterne”? Er det heller ikke viktig med et visst nivå av kunnskap om avl og genetikk hos de som driver med avl? Misforstå meg rett, det er ikke alle seriøse oppdrettere som gjør et godt avlsarbeid heller. Mange av dem burde ha tatt en nærmere titt på hvilke gemytt de avler videre på.
Ikke alle hunder trenger å bli foreldre
Min egen hund skal selvfølgelig IKKE bli mor. Jeg tror verken at hun ønsker eller savner det. Dessuten kreves det mye mer enn å være «søt» for å bli en god avlshund. Jeg er sikker på at hun er storfornøyd med å bare være hund og min gode venn. Hun har en variert og innholdsrik hverdag, gode relasjoner med både hunder og mennesker, får nok av mentale og fysiske utfordringer, mat hun liker, og mengder av kos. Jeg, og alle rundt meg, opplever at hun har det godt og ikke mangler noe.
Jeg tror de fleste hunder trives helt fint med det livet de har. Hvis de skulle mangle eller savne noe, er det sannsynligvis gode relasjoner til andre hunder eller mennesker, passende utfordringer, eller selskap. Dessverre er det mange hunder i Norge som tilbringer mye tid alene hjemme mens eieren er på jobb eller fritidsaktiviteter. Hvis du føler at hunden din ikke har det bra, bør du heller vurdere hvordan livskvaliteten kan forbedres, eller ta en sjekk hos veterinæren.
Avl er ikke løsningen på alt
Unghunder er urolige og fulle av energi – de er ikke ment å daffe rundt som gamle hunder ennå. Å sette valper på dem er ikke løsningen for å roe dem ned; det krever tid, tålmodighet, og riktig aktivisering. Heller ikke bør usikre eller redde hunder få valper for å bli tryggere – de har ikke et godt utgangspunkt å gi videre til valpene sine. Arbeid heller med de utfordringene hunden har, i stedet for å øke sannsynligheten for enda flere usikre hunder i samfunnet. Vi har allerede nok problemhunder. La hunden din være hund, nyt tiden sammen, og glem tanken på valper. Ikke alle trenger å få avkom.